...the tough gets going...

Et fåtall terriere på onsdagstreffet. Kun fem hunder som møtte opp i regnet, hvorav en 11 uker gammel valp av rasen Cairn terrier. Hun het Tinka og sjarmerte alle som var tilstede. Tror Ashley er i ferd med å utvikle interesse for det motsatte kjønn. Hun elget seg iallefall inn på Lucas og lot seg velvillig snuse både her og der. Valpen og to av de andre hundene dro hjem etter en liten stund. Lucas og Ashley avsluttet kvelden med en tur på Rotvoll.

Ut i naturen

Ashley har funnet et nytt favorittprogram etter at Jul i Svingen tok slutt. Programmet heter Ut i naturen og i kveldens utgave fikk vi se lederhunden Maggie på tur med hundespannet til Trond Ørslien. Ashley kunne ikke komme nærme nok hundene på TVén og lurte på om det ikke er på tide med litt forsiktig (min anmerkning) snørekjøring igjen. Det ble imidlertid bare med en tur til Ila. Hjemme trente vi videre på dekk og bli. Denne gangen med Omvendt-lokking med gulrot. Jeg ventet til hun la seg ned frivillig. Deretter lokket jeg henne til å reise seg opp med en gulrotbit. Hun reiste seg umiddelbart. Jeg tok gulroten bak ryggen, og ventet til hun la seg ned igjen. Litt etter litt konsentrerte hun seg lenger og lenger om å ikke bli fristet til å reise seg. Det tok oppmerksomheten bort fra å tilby nye atferder :-)

Litt praksis og litt teori

Mandag ettermiddag. Tur langs elven. Null grader og yr i luften. Ingen å se. Hverken mennesker eller dyr (les hunder. Ender er det derimot mange av) Vi repeterte dekk og bli. Veeldig god på dekk. Mindre god på bli. Tok fram lydighetsboken og fikk noen tips til videre trening på bli-øvelser. Skal få det til, sjø!

NRK-sjef med god smak

På lørdag ble vi kjent med at den nye NRK-sjefens fjerde barn er en wheaten terrier. Hun heter Niba og er tre år gammel. Vi fikk også vite at Niba ikke liker å være på sjøen, hun blir rett og slett sjøsyk. Den handlekraftige NRK-sjefen planlegger nå å selge båten sin. Det var visst ikke morsomt lenger å være på sjøen så lenge Niba blir båtsyk. Ashley synes den nye NRK-sjefen høres ut som en bra kar. Hun tror det kan bli stort å jobbe i NRK framover. I allefall hvis man skal bedømme etter størrelsen på hundekjeksbelønningene til Niba. De var XL! Du kan se dagsrevyinnslaget her.

Par i hjerter

Kveldstur langs nidelven. Ved elvemunningen traff vi på to voksne hunder; en Engelsk setter og en Schäferhund, samt en 8 måneder gammel Beagle. Sistnevnte het Birk og Ashley falt pladask for ham. Jeg la merke til at Ashley ikke murret da hun lekte med Birk (som heller ikke murret). Rart. For når hun leker med andre terriere, så murrer hun for fullt. Det samme gjør hun når hun leker med oss. Birk og Ashley var i allefall en fryd for øyet der de fôr gjennom snødyngene. Like gamle. Like store. Like lekne. Begge to. Inne har vi trent på ligg og bli. Igjen!

Granåsen - Sæteråsen

Puddersnø, et par kuldegrader og lette snøbyger. Flotte forhold i marka idag. Vi møtte på Marit og mannen hennes idet vi startet på turen. De var da på vei hjemover. Noen er tydeligvis morgenfugler. Ashley var hjemme og kjedet seg sammen med padda.

Mamma Yatzi...

... er søt i regnklær
...er glad i å leke med barna sine
...er flink til å gå fot
...er dyktig på kontakt
...er fotogen
...er begeistret for stranden
...er stjerne på agilitybanen. Se også her

Et flott opphav, med andre ord!

Fredag aften

Innetrening med belønningsleke og leverpostei på tube. Øvelse dekk og bli. Tar bitte små skrift av gangen. Forsøker å huske på de fire viktigste hemmelighetene i treningen.

Regnfulle trøndelag

Dagen startet med like mange minusgrader, som den endte på plussgrader. Til tross for regn på slutten, kom vi oss igjennom følgende øvelser på grunnferdighetskurset i kveld:
1. Luktdiskriminering
Ny øvelse. Vi benyttet en liten trebit som target, og trente markering med snuten. Grei øvelse.
2. Apport.
I begynnelsen på første runde spyttet Ashley ut apportbukken (plast). Etter hvert holdt hun den til jeg sa takk. Ventet ikke alt for lenge - et par sekunder, mens jeg strøk henne på ryggen. Andre runde var hun overhodet ikke intressert i appporten. Må huske å variere. Blir fort lei akkurat den samme øvelsen.
3. Lineføring
Dette går fint. I dag trente vi spesielt på å få til vinkler. God tilbakemelding fra instruktør Marit.
3. Bli
Trente bli sittende. Festet båndet til hengerfeste. Her kunne jeg både gå et stykke bort fra henne, komme bort til henne og gi belønningen - hun ble sittende og forsøkte ikke å reise seg i det hun hørte klikket. (Jeg undrer meg på at hun ikke engang forsøker, idet hun reiser seg konstant under fellesdekk-øvelsen).
4. Doggie-zen
Dag Owe og jeg var par. Fikk han til å holde fuglen som belønning, mens jeg gav signalet sitt og bli. Ashley satte seg, men begynte etter kort tid å tilby dekk, utgangsstilling mm. (Instruktør Marit bemerket at Ashley viste god bakpartskontroll idet hun vrikket seg bakover på plass i utgangsstilling:-D. Jippi! Gikk over til frivillig sitt. Fungerte bedre. Og Dag Owe med fuglen falt tydelig i smak som belønning hos Ashley.
5. Fellesdekk
Denne gangen forsøkte vi kun med sitt og bli. Belønnet ofte og gikk kort avtand fra. Likevel går hun imot meg i det jeg sier bra/klikker. Forsette å trene bli-øvelser i uken som kommer.
Pølse som belønning på alle øvelser, med unntak av avstandsbelønningsøvelsen. Totalt sett er jeg fornøyd med treningen i kveld.

Onsdagstreffet

Mye snø og mange terriere gjør susen på en helt alminnelig hverdag. Hjemme trente vi på bli liggende. Vi snakker da om hyppig belønning for at Ashley ikke skal reise seg. Føler vi har tatt en del skritt tilbake på denne øvelsen som jeg synes satt veldig bra for noen måneder tilbake.

Lavinehund

En ettermiddag i hagen sammen med Silje og Ashley.

Winter Wonder Land

De siste tre dagene har vi kost oss med årets andre snøfall. I kveld valgte vi å gå innover mot Rønningen. Veien var ikke brøytet, så vi vasset i 20-25 cm nysnø. Tungt å gå, men til gjengjeld et utrolig flott terreng. Himmelen hadde et rødlig skjær, og sammen med snøen gav det et dempet og vakkert lys som gjorde hodelykten overflødig. Vi så avtrykkene etter en annen hund som hadde gått innover litt tidligere på kvelden. Du vet, slike "normale" poteavtrykk. Der hvor Ashley hadde gått så det ut som en "minibrøytemaskin" hadde vært på ferde. Det var for mørkt til å filme i kveld, men jeg skal sørge for å få dokumentert hennes intense amorøse forhold til snø en annen dag. Du tror det ikke før du ser det!

Skogly-Rønningen-Bjørkåsen

Dagens løype i regi av Skiklubben. Oppholdsvær, glimt av sol, kaldt. Flotte forhold i marka, med unntak av enkelte bakker hvor gress og kvister slo igjennom. Ashley ble med Silje og Oda til Høgskoleparken for å ake.

Bilde: På vei tilbake mot Skogly

Elgsethytta

En kort skitur til Elgsethytta, mens Ashley lå hjemme og slappet av. Såvidt minusgrader, overskyet, men oppholdsvær. Flotte forhold, som overraskende mange benyttet seg av. Vi skal ikke mange år tilbake før det kun var de ivrigste som valgte marka framfor shopping på lørdag formiddag. På veien opp til marka stoppet vi på Solsiden for å handle mat. Knut og Silje gikk ut av butikken litt før meg. Da jeg kom ut av senteret satt Knut og laget en knute på en fremmed hunds line. Hunden så ut som en mindre utgave av en Samojede (vet ikke hvilken rase det var). Og grunnen til at han laget knuten var som følger: En "smart" eier hadde bindt fast hunden sin med flexiline til en jernstang som stod ytterst på fortauet inntil veien. Hver gang det kom en bil løp hunden ut i veien (flexiline har jo som kjent ofte en god lengde). Før Knut fikk reagert hadde hadde hunden løpt ut foran en stor Land Rover. Heldigvis havnet den mellom hjulene og ikke under.

Kreativ hund!

Ingen store utfordringer på kveldsturen ved elven i dag. Ashley løp fritt og tok både frivillig kontakt og kom på innkalling. Inne trente vi apport. Hun går fint 5 meter med apporten, og slipper på signalet takk. Men det "spruter" ikke glede over øvelsen, akkurat. Hun rusler avgårde og jeg har følelsen av at hun gjør det aller nådigst. Etter en stund gikk vi over til å trene på sitt og bli sittende, samt ligg og bli liggende. I starten belønnet jeg med frysetørket vom. Gav signalene sitt og bli sittende. Ashley ble sittende i omtrent 3-4 sekunder før hun reiste seg, la seg ned og spilte død (Silje har trent på trikset spill død de siste dagene). Forsøkte et par ganger til, med samme resultat. Tenkte at, ok, hvis hun vil ligge, så kan vi gå over til øvelsen bli liggende. Gav signalene ligg og bli liggende. Det tok nøyaktig 2 sekunder før hunden igjen lå på rygg og spilte død. Endret belønning. Benyttet tennisball som avstandsbelønning - og det fungerte fint. Plutselig var hun ikke lenger opptatt av å tilby ny atferd, men hadde fullt fokus på meg i opptil 30 sek. Har ikke helt klart for meg hvordan jeg skal få til fellesdekken. Tror ikke det er lov å ha en ball liggende klar. Avsluttet med litt fri ved fot og slipp ved passivitet.

En travel dag

Frokost. Så avgårde jentene til skolen. Luftet hund. Årsrapporterte for 2006. Spinning. Middag. Grunnferdighetskurs. Handlet inn til fredagskaffen i morgen (min tur). Laget kake. Puh! Godt det snart er helg, ja.
På grunnferdighetskurset i kveld trente vi følgende øvelser:
1. Valgfrie øvelser - Stå, ligg og fri ved fot
Dette er ferdigheter som vi har trent en stund på nå, og det var helt bevisst at jeg startet opp med øvelser som Ashley med stor sannsynlighet ville lykkes med. Hun går fint i flere gangarter og er flink til å øke/senke tempo i tråd med hva jeg gjør. Hun setter seg ned ved holdt. Her er det likevel ting jeg kan velge å jobbe mer med; hun sitter blant annet litt langt fram og på skrå.
2. Hopp over hinder
I begynnelsen ville hun ikke gå/hoppe over hinderet overhodet (selv om hinderet var satt lavt - to planker). Fikk hjelp av instruktøren som holdt henne foran hinderet, mens jeg kalte på henne fra andre siden. De to første gangene tok vi av den ene planken, men når hun først hadde kommet seg over én gang så var det ikke like skummelt. Startet et par meter foran hinderet i utgangsstilling, gav signalet fri ved fot før hinder, deretter signalet hopp, og så fri ved fot et par meter etter hinderet og deretter skulle hun sette seg ved holdt. Ashley gjennomførte først øvelsen tre ganger - alt etter boken, med unntak av å sette seg ved holdt. Fjerde og femte gang gikk hele øvelsen imidlertid prikkfritt!
3. Fri ved fot
Dette er vi godt i gang med, men som sagt - trening gjenstår. Vi jobbet i par, noe som er nyttig. Det er vanskelig å se egen hundetrening utenfra, og derfor er det godt med innspill fra andre.
4. Fellesdekk
Starter greit i utgangsstilling. Litt veksling mellom sitt og ligg (mest ligg). Ved bli-signalet blir hun sittende/liggende inntil jeg klikker og går mot henne igjen. Hun er litt "løs i avtrekkeren"; reiser seg og går mot meg for å få belønning. Må nok gå tilbake på å trene mer på tid før jeg går over til å legge på kriteriet avstand (og forstyrrelser).
5. Innkalling
Variabelt resultat. Med de andre hundene i ryggen gikk det helt utmerket begge ganger. Da jeg stod ved siden av de andre hundene, bar det én gang lukt mot Troja. Den andre gangen sveipet Ashley innom meg (for syns skyld, kanskje?) før ferden gikk videre til Troja - som virket fornøyd med besøkene ;-)
Benyttet krutonger, frysetørket vom, samt Dummy i skinn som belønning. Alt i alt en god treningsøkt.

En times kveldstur

sammen med gjengen fra terrierklubben. Vi var ca. 10 hunder med eiere som ruslet langs stien på Rotvoll. Ashley har definitivt funnet sin favoritt blant terriergjengen; ett år gamle Cairn terrieren Effy. Ashely og Effy er helt på bølgelengde - det er kjempesøtt å se! Lukas var også der, sammen med matfar Geir. Lukas er en flittig Jack Russel terrier som har trent mye forskjellig. Under turen vår fikk jeg mange nyttige tips av Geir. Og denne gangen gikk møtet mellom Lukas og Ashely i litt roligere former:-)
I morgen er det på´an igjen med grunnferdighetskurset. Hjelp, har vi vært flittige nok med treningen???

Stor bamseklem

til Annie. Hjertlig takk for godis og koselige bilder av mamma Yatzi og meg selv som bitte liten. Tenk at jeg har blitt åtte måneder, er 43 x 43 cm og veier 10,5 kg.

Ashley to til åtte måneder

Velkommen

til Maja - vår nye nabo. Maja er en tre år gammel Engelsk setter. Hun er veldig flink til å gå fri ved fot, har vi allerede merket oss.

Hyttetur

I helga har familien vært på Oppdal. Om vinteren er Gjevilvassveien stengt fra parkeringsplassen og innover mot Gjevilvasshytta. Vi må derfor gå på ski de to kilometerne fra Oset og inn til hytta. Da Ashley hadde fått på seg parkdressen og kommet ut av bilen, tumlet hun rundt i snøen som vanlig, se her. Til forbipasserendes stooore begeistring. De fant åpenbart mye moro i å se en overlykkelig snøentusiast lage ablegøyer i nysnøen. Den korte skituren inn til hytta gikk over all forventning. Jeg har jo tidligere vært ganske frustert over å ikke få til høyre/venstre i hundetreningen, da med skigåing i sikte. Ashley plasserte seg rett til venstre for skisporet og gikk foran hele veien inn (og tilbake igjen på søndag, da i "kondomdrakt", se her og her. Slik gikk hun i sporet. Det er flat vei innover, med unntak av de første par hundre meterne. Her er det en svak oppoverbakke - som blir til en nedoverbakke på hjemturen - hvor Ashley fikk lov til å trekke litt. Hun ville gjerne trekke hele tiden, men det hadde blitt for tung belastning for skjelettet hennes. Forbipasserende brydde hun seg ikke noe om. Heller ikke at resten av familien kom opp og gikk ved siden av henne (Et naturtalent i skisporet? :-) På lørdag kveld akte alle fire jentene i bakken bak tårnstuggu (og den er bratt!).Vel, tre av jentene satt på akebrettet mens den fjerde, Ashley, løp vill av glede bak.. Egentlig er det ikke et akebrett, men heller et slags surfebrett beregnet på snø. Det er sinnsykt glatt på undersiden, og så går det så det suser i bratte bakker. Særlig etter den første turen, når banen er anlagt i nysnøen. En annen morsom sak vi akte på er et gammel liggeunderlag (sånn til å sove på i telt). Det er laget av et slags plastmaterialet, og er også sinnsykt glatt. I motsetning til "surfebrettet" som tar maks to personer (helst én fordi man skal ligge på magen), så tar liggeunderlaget alle tre (tror faktisk vi klarte å være fire i fjor påske). Ashley, som vanligvis er familiens fartsvidunder, hadde ikke sjans mot farten vår i bakken. Noe som jeg tror både forundret henne og trigget konkurranseinstinket. Etter mye moro utendørs tok hun kvelden på sofaen, se her. I dag klippet vi pelsen hennes igjen. Lite praktisk med lang silkepels når man elsker å rulle seg i snøen.

En rolig aften

- med begge jentene på nyttårsball! Ashley og jeg benyttet kvelden til å ha det artig med ball inne og øve på slipp under drakamp ved passivitet. Ute trente vi innkalling og gå pent i bånd med forstyrrelser.

Norsk Terrier Klub avd. Trøndelag

I kveld deltok vi på Trønderterrierens sosiale onsdagstreff ved Statoil på Rotvoll. Snø og vind fristet ikke for alle, så det var en liten gjeng som samlet seg til innkallingstrening på parkeringsplassen. Tilsammen var det seks andre hunder tilstede, hvorav fire Cairn terriere, en Kerry blue terrier, samt Jack Russel terrieren Lukas. Dummyen i skinn (ny belønningsleke som jeg har prøvd ut de siste dagene) fungerte utmerket under begge innkallingsrundene. Både farten og den intense høylydte murringen tydeliggjorde effekten (viktig å være litt "ekslusiv" på denne leken som til de grader faller i smak hos Ashley). Treffet ble avrundet med en liten spasertur.

Innendørstrening

I kveld trente vi på utgangsstilling hjemme i hallen. Det gikk faktisk greit (sulten valp og pølse som godbit). Tror vi skal slite mer med generaliseringen, men det tar vi en annen dag. Avrundet med en spasertur og lek ved elven.

Et skritt fram og to tilbake

I kveld dro vi opp på Tiller for å være med på den ukentlige fellestreningen i regi av et par av Canis-instruktørene. Jeg hadde planer om å trene å komme på plass (utgangsstilling), jf, gårsdagens treningsråd. Mine planer viste seg fort å falle i fisk. Til å begynne med klikket jeg for at hun holdt fokus på meg, idet vi trente på en helt ny plass med konkurrerende elementer som intressante lukter, hunder og deres eiere. Forsøkte targeting med finger (hadde glemt targetsticken hjemme, men har også benyttet finger før, så hun kjenner prinsippet). Ikke intressert. Forsøkte deretter å få fram en frivillig sitt. Intet skjedde - rent bortsett fra at hun ble stående rolig og kikke opp på meg. Skjønte mindre og mindre - hadde med laks fra middagen som godbit, noe som hun bare elsker. Ble fristet til å prøve kommandoen sitt. Fremdeles ingen bevegelse. Litt frustrert tenkte jeg som så, all right får se hva hun tilbyr hvis jeg ikke gjør/sier noenting på en liten stund. Fremdeles intet annet enn stå som ble tilbydt, med et skrått blikk opp på meg. Enden på visa ble trening på bli stående. Jepp, det fungerte jo helt fint, hehe ;-)

Fine forhold

Endelig skiforhold i fjellet er en av nyhetene vi kan lese i dagens utgave av Adressa. Ja, endelig, istemmer vi.

Lydighetstrening

Vi ble invitert med på en kveldsøkt med lydighetstrening ved Statoil på Rotvoll. Til stede var Marit med Oban og Trixie, samt Håkon med Tam og Enya. Å trene lydighet på nytt sted med spennende mennesker og ditto hunder er krevende for en nybegynner. Ashley og jeg startet med kontakttrening, som var utfordrende nok, men som kom seg etterhvert. Deretter forsøkte vi holde fast apport sittende foran fører, som jeg etterhvert skjønte at jeg kunne glemme å trene på i kveld. Holdt fungerte greit. Vi var godt innenfor 80 % regelen. Bakpartskontroll er derimot noe vi skal trene masse mer på. Men først skal vi trene en uke med komme på plass fra ulike retninger etter råd fra instruktøren vår, Marit.

Repeat: rundering

Kjørte til Baklidammen. Vi ønsket å trene i et åpent terreng med en tydelig midtlinje, og hadde blitt tipset om jordene ved sommersetra av Marit Elin. På andre siden av demningen traff vi på en familie med en leken labrador på fire år. Veeldig artig, og fin måte å få ut litt energien på for Ashley. Kom fram til Sommersetra, fant en grei plass på jordet og begynte treningen. Julie og Knut var figuranter (fig 1 og 2). De benyttet fiskepudding som belønning. Jeg stilte meg opp på midtlinja. Figurantene plasserte seg fire meter på hver sin side av midtlinja og forholdt seg rolig. Ashley ble først sendt ut til Julie (fig 1) som klikket og belønnet med fiskepudding. Jeg snudde fronten mot og holdt høyre arm i retning av Knut (fig 2). Ashley løp da fra Julie, forbi meg og over til Knut, som klikket og belønnet. Mens Ashley fikk belønning av Knut beveget jeg meg et par meter oppover midtlinjen. Julie (fig 1) flyttet seg samtidig oppover og litt utover i terrenget. Jeg snudde på nytt fronten mot Julie (fig 1). Ashley løp fra Knut (fig.2), passerte meg uten å stanse, og over til Julie (fig. 1). Deretter beveget jeg meg på nytt framover. Knut gikk fram og litt utover på jordet. Etter de fem første "vekslingene" oppdaget Ashley en løs engelsk setter. Fristelsen ble for stor, og hun løp over til setteren. Jeg kalte henne inn- og hun kom! Ashley ble belønnet med en god neve fiskepudding. Vi ventet til setteren var ute av synet, og kjørte så fem "vekslinger" til. Da viste det seg å være nødvendig å kalle henne inn til meg etter besøk hos første figurant- belønne - deretter sende henne over til neste figurant (etter å ha sprunget 10 ganger mellom Julie og Knut var avstanden fra figurantene til meg ca 30 meter - mulig dette var for langt nå helt i starten?). Ganske fornøyd med første økt likevel.

Bilde: "Friminutt". Ashley og en riesenschnauzer (5 mnd) i frilek mellom treningsøktene.
I andre runderingsøkt ønsket vi oss minst mulig forstyrrelser, og trakk litt lengre innover skogen. Figurantene plasserte seg igjen ca. fire meter fra midtlinjen, men økte nå gradvis fram til bare 15 meter. Denne gangen kryssset Ashley midtlinjen nær meg uten å stanse (såkalt flying). Hun ble belønnet med brødterninger. Ahley presterte denne gangen å springe 10 ganger perfekt mellom Julie og Knut :-D . Takk til instruktøren vår, Marit, som både har forklart og vist oss i praksis hvordan vi trener på dette.

Rundering ved Rønningen

Bilder: t.v Ashley hos figurant Marit, t.h: Ashley på vei til figurant Julie
I dag trente vi rundering sammen med Oban og Marit, samt Troja og Marit Elin. Du kan lese mer om rundering med klikkertrening her. Dagens trening foregikk på myra/i skogsterreng på vei inn mot Rønningen, med nysnø og dyrespor (rådyr og hare) som utfordrende element. Det var første gangen Ashley trente rundering, men hun tok poenget med utsendingen ganske raskt. Figurantene hadde først to av favorittlekene som belønning (fuglen og tauet med ball). Disse fungerte heller dårlig. Vi byttet til godis (leverbiter og fiskepudding), som viste seg å ha en langt bedre effekt. Artig med rundering. Dette kommer vi garantert til å trene mer på.

Grunnferdighetstrening fremover

Grunnferdighetskurset starter snart igjen. I juleferien har vi gått i gjennom grunnferdighetsskjemaet og krysset av for de ferdighetene som vi så smått begynner å få til. Det er godt å synliggjøre hva Ashley faktisk har lært seg. Det er likevel masse som gjenstår. Og av disse ferdighetene har vi valgt ut de som vi har trent ingenting/lite på: Utgangstilling - er i gang med holdt. Fot (vinkler, rask marsj) - er i gang med fot rett fram. Bakpartskontroll - må jobbes med. Apport - er i gang med holde fast stående og under (baklengs) mars. Slipp - er i gang med slipp gjenstand og slipp fra drakamp ved passivitet. Luktdiskriminering - nytt! Avstandsbelønning (i tilknytning til andre ferdigheter) - må jobbes med

Estenstadmarka

Kveldsturen gikk til Estenstadhytta i Strindamarka. Vi møtte både små og store hunder på veien. Varierende resulater på hilsetrening. Trente kontakt, innkalling, fot og apport. De to første gikk veldig bra, fot greit nok, mens apporten overhodet ikke var interessant i dag (Hunter-godiset ikke bra nok for denne øvelsen, kanskje?)

Nok en rolig tur langs elvepromenaden

Denne gangen uten vind. Vi øvet på å gå pent i bånd, hilse pent på to andre hunder og deres eiere. Trente også på kontakt og innkalling.

Rolig kveldstur

en vindfull tirsdag kan føre til så mangt. Svosj, så forsvant fresbee´n langt ut i Nidelven. Heldigvis drev den innover mot land etter en stund. Lykkelig over å ha fått den tilbake prøvde vi å kaste på nytt. Denne gangen et godt stykke fra elven. På et sted med mindre vind, men også mindre lys, dessverre. Den en kastet fresbee´n. Den andre gjorde et hjelpeløst forsøk på å følge med på retningen (samt krysset fingrene for at den ikke ville treffe hodet). Selv valpen var usikker på hvor fresbee´n landet. Vi gav opp og trente på kontakt, samt gå pent i bånd med forstyrrelser (hun ignorerte forbipasserende mennesker OG hund). Veldig bra!

Og så sier vi det igjen -

Vi ønsker oss vinter i marka igjen!
Her finner du Dagens løype for 2007.
Det er bare å komme seg ned i smøreboden og... smøre seg med tålmodighet, hehe.

Noe å pusle med

fikk Knut til jul. Han og Silje brukte 3 dager på å bli ferdig med dette puslespillet (for så å oppdage at valpen hadde spist to av brikkene...)

Ashleys nyttårsforsetter i 2007

a) Fortsette å trene på alle grunnferdighetene
b) Fortsette å gå masse spor
c) Begynne å trene agility sammen med Julie til sommeren

Nyttårsforsetter skal ikke bare være fine ord, så vi trosset det dårlige været og gikk en kveldstur til Rønningen. På veien inn la vi et spor utpå den halvfrosne myra. Bare 80 meter langt, men med 5 vendinger. Denne gangen ble sporet gått opp med lange steg og ca. 2 meter mellom hver godbit (tørket brød). Sporet var litt under en time gammelt da Ashley startet. I det hun fikk klarsignal flerret flere lys over himmelen og det smalt kraftig. Vi hadde tidligere på kvelden hørt noen etternølere sende opp raketter på vår vei innover mot Rønningen. Denne gangen fulgte det også et lysshow med. Ashley roet seg imidlertid fort, og vi kom i gang med sporet. Hun gikk rolig og konsentrert og klarte alle vinklene. Jeg la merke til at hun "vinglet" litt, det vil si at hun ikke gikk like rett med kroppen i sporet som hun ellers vanligvis gjør (lurer på om det kan komme av lengden mellom stegene?). I tillegg til spor trente vi kontakt og fot rett fram, som var to øvelser valpen gjenomførte alldeles helt utmerket.

Kommentar 2.1.07:
Nevnte jo innledningsvis at været ikke var det beste i går. Myra var bløt, og det regnet lett i timen mellom sporet var lagt og Ashley sporet. Mulig dette kan være en medvirkende forklaring til "vinglingen" i sporet?

Godt nytt år!

1. januar 2007. Årets aller første dag er ikke noe å skryte av sånn værmessig sett. Tungt, grått skydekke. Regn:-( Ashley kom seg igjennom sin aller første nyttårsaften. Kalkunen falt i smak:-D Noe annet var det med rakettene. Lyden var vissnok ikke så skummel, men at fyrverkeriet lyste opp himmelen var ikke like artig. Løsningen ble å ligge på soverommet, der en mørkeblå rullgardin dekker for takvinduet. Da gikk det ann å slappe av!